Sot natyra me beri nje dhurate, me fali bore, shume bore, dhe kjo me beri vertete pershtypje, sepse natyra gjithmone me ben supriza pikerisht ne castin kur un nuk e pres. Ndersa po shetisja m'bi gjithe ate bardhesi, ju afrova me shume te qenit njeri, arrita dhe ta prek ate, natyralitetin e qenies time. Sepse fatkeqesisht ne shpeshhere harrojme se jemi pjese e natyres, por fatmiresisht natyra nuk na harron kurre, dhe jo rralle na e kujton kete gje.
Dhe ndersa po ecja, lexova disa vargje thelle ne qenien time.
Nese qielli nuk do kishte me yje...
nese floret e bores nuk do ta puthnin me token...
nese oazet nuk do frymonin me ne shkretetire...
nese deti nuk do kishte me dallge...
atehere vertete qe do tet doja kaq shume e dashur...
Kjo ishte ajo qe buroi nga pershtypja ime e sotme.
Ju pershendes!
Dhe ndersa po ecja, lexova disa vargje thelle ne qenien time.
Nese qielli nuk do kishte me yje...
nese floret e bores nuk do ta puthnin me token...
nese oazet nuk do frymonin me ne shkretetire...
nese deti nuk do kishte me dallge...
atehere vertete qe do tet doja kaq shume e dashur...
Kjo ishte ajo qe buroi nga pershtypja ime e sotme.
Ju pershendes!